fredag 3. desember 2010

Julekos og julemas

Så var det igang igjen da.... rotteracet mot julaften. I år hadde jeg store intensjoner om å være ferdig med handlingen av julegaver i november, men dengang ei! Som vanlig så ble det et kappløp mot tiden sånn ca midt i desember når halvskatt lønna kom. Jeg er grønn av misunnelse på alle de som har stålkontroll og er ferdige med både runvask, bakst og julegaver i starten av desember. Må snart innse at jeg ikke er noen superwoman selv om jeg gjerne skulle innehatt superkrefter, i desember iallefall. Pepperkaker ble det selv om det berømmelige huset som jeg har skrytt så fælt av at jeg skal lage med ungene, det ligger fortsatt i butikkhylla på Prix!

Det er et underlig til virrvarr når familien Glum har bakedag før jul. Det starter jo så fint og rolig og behersket. Julemusikk i bakgrunn, julestjernene tent, kongerøkelsen brenner så fint, barnet (barna) oppfører seg eksemplarisk, far knipser bilder og mor hun nynner med og er i strålende humør. Ettersom det kjevles, hjelpes, grises, spises og søles blir rosene i mors kinn mer og mer hektiske. Stemmen den blir en anelse høyere for hvert melkorn som blir sølt utover eikegulvet. Da minstemann klatrer over stolen, setter foten i deigen og ler så spyttet spruter utover benken, da har mor fått nok. Og der, ja der var bakingen over for i år. Stemmen når uante høyder og all kosen er nå over, i år som i fjor.

Julegavene ble som antatt ferdige bittelille julaften. Det var jo såklart de viktigste som sto igjen, min egne barn. Kjæresten, bikkja, svigermor, tanter og perifere unger og småspurver ble kjøpt inn først og var i boks.... men mitt eget kjøtt og blod fikk vente til pengepungen nesten var tom. Snakker om foreldre! Nå er de i boks og i hus, gjenstår kun å pakke de inn nå så kan nissen dele de ut:)

I går lå jeg på alle fire og skrubbet og vasket og hengte opp hyller og styra og stelte. Jeg trodde jo i mitt stille sinn at det var lille julaften i dag........ da jeg endelig, utslitt, la meg klokken tolv, kom jeg på at det var jo enda en dag før det var lille julaften! Sukk, kunne jo ha kommet meg i seng en time før så kanskje jeg ikke hadde sovnet så gæli hardt av på bussen! Juletreet kom seg endelig inn fra garasjen. Vi strevde litt med å få det 3 meter høye treet inn, men vi fikk det da til tilslutt selv om det nok ble noen hundre barnåler mindre. Pyntingen skal foregå i kveld sammen med Brage, min trofaste lille hjelper:)

Snart gjenstår det bare en ting, nemlig å ønske god jul til store og små, nisser og troll, rotter og mus. GOD JUL:)

tirsdag 28. september 2010

Piggtråd og paybacktime

Så ble det da min tur til å være sofaokkupant. Tvn har jeg enda ikke klart å få kontroll over da det blir mest soving og litt syting. Etter endt forkjølelse som ikke ble bedre av at jeg trasset meg på jobb tross nesa full av snørr og hodet fullt av gørr fikk jeg da som fortjent; en dobbeltsidig tonsilitt og en forhøyet crp som viste at det var bakteriell betennelse. Takk og lov for det da, så er det iallefall medisiner å få for faenskapet! Har ikke hatt skikkelig halsbetennelse siden jeg var tja, 14 kanskje, så dette var en forholdsvis ny opplevelse. Takk og lov for ei bøtte med penicillin! Så nå kan Stian irritere seg over slaktet som ligger på sofaen, men han er nå såpass heldig at han slipper lukta av råttent kjøtt:-D

mandag 23. august 2010

Ufrivillig ekstraferie

Ja ja, så satt vi her da. Så fornøyd med en ekstra ferieuke før jobbinga starter igjen mandag. Herlig bryllup lørdag og fin før bryllupsfest fredag. Problemet startet jo for en stund siden, men nå er den snart helt død. Det ble ei dyr ferieuke for å si det sånn. Bilen, "mæsja mi" som Brage sier, vil ikke starte. Mamma og jeg holdt på å måtte overnatte hos Stig Harald i går natt da vi kjørte ungene hjem og jeg trasser og skal absolutt ikke kjøre pappas bil, men min egen. Heldigvis startet den tilslutt og vi kom oss da hjem i nattens mulm og mørke. 10 000 kr må vi ut med og barseltreffet fredag det må jeg avlyse:(

onsdag 4. august 2010

Sommerferie 2010


To herlige små barn. Mine barn, heldige meg:) Brage er den flinkeste storebroren i historien tror jeg. Så omtenksom og god.




Og så skjedde det igjen..... denne merkelige snuinga av allerede redigerte bilder!
Her er en liten krokodill, han løper rundt og skremmer alle og truer med å spise oss opp.


Lånte hørselvernet til bestefar




Brage var så heldig å få seg Panatinaikos drakt av "tante" Ida og "onkel" Yiannis, den vil han såvidt ta av seg, det har hendt seg han må sove i den:D




Jeep-kjøring i Charlottenberg. Vi tok med oss Brage og dro i dyreparken og lekebutikken. Stor stas å få litt alenetid med mamma og pappa.












Vernebriller mot lillesøsters sikkel:D







Vår lille badenymfe













Himmelen var så sinnsykt vakker en kveld etter vi kom tilbake fra østlandet. Nydelige Foldsjøen:D






Om det var faren eller sønnen som syns det var mest stas med "fulingen" er ikke godt å si.







Mormor og bestefar har kule kanoner på hytta








"fishing" i sverige med bestefar











Peik ser en smule skeptisk ut til den lille terroristen ved siden av





Trøtt







og trøttere







Faren håper på å få en "trollunge" på sikt


























Pappa bygde en liten dam til Brage



















Fetter Julian var grei og laget gevær!
















Pappa og Brage laget fotballmål:D






































Dinnertime


Ferien vår i år ble tilbragt på hytta til mine foreldre i Sverige. Tre uker med mye pendling til Lillestrøm for å møte folk og fe. Koselig var det da begge søstrene mine, hver sine uker, kom med alle sine små for å hilse på. Det aller morsomste var nok da Brage en morgen kom tuslende inn til oss, ser på meg vill i blikket og sier: "mamma, sjå, pappa har tatt plassen min!" En liten pause og så: " Ska æ skyt`n?" Ha ha ha, ustyrtelig morsomt! Vi koste oss, men det blir neppe tre uker på samme sted neste år.......... Sabeltann here we come:-D










Morsarv

Første barn, en gutt, kom ut av mors liv, ble studert….. nei, ingenting å se der. Puh. Så kom nummer to, ei lita frøken, studere, studere….. hmmmm, kanskje? Ettersom månedene gikk og jenta ble tre, så fire, så fem måneder ble det mer og mer synlig. Hun hadde arvet sin mors gigantiske stortær! Å nei! Det er jo så utgjort at det måtte bli jenta som skulle bære denne snodige arven videre. I mine ungdomsår var disse stortærne til stor fortvilelse for min sarte ungdomssjel. Ingen sandaler passet, tærne stakk jo utenfor! Alle, absolutt alle sokkene får jo hull på stortærne straks de er tatt på. Det nytter jo ikke akkurat å forsøke å gjemme de, de stikker seg frem overalt. Jeg husker jeg tenkte: små pupper, stor rumpe, lang nese, brede skuldre. Ja takk, gi meg heller alt dette enn de forferdelig lange stortærne!

Jeg arvet de etter min mor som var like fortvilt som meg over disse vederstyggelighetene da hun var ung. Hun gikk faktisk til det drastiske punktet hvor hun oppsøkte legen for å få de kuttet av! Legen kunne da opplyse henne om at: ”kjære frøken Olsen, ønsker De å lære Dem å gå på nytt?” ”Eh, nei”, svarte min mor usikkert. ”Nei så får de bare leve med de tærne De har fått utlevert frøken Olsen!”, svarte legen strengt. Det var jo bare å tusle ut av legekontoret med uforrettet sak for min mor som den gang var unge frøken Olsen som var så fortvilet over sine enormt lange stortær.
Men nå har det seg en gang sånn at ettersom man blir eldre, og klokere har jeg hørt, lærer man seg å sette pris på, ja kanskje til og med elske disse tærne som stikker så langt frem på foten. Man ser jo at de har sine fordeler, så absolutt. Støtt står man i alle fall når man har slike tær, stødig som fjell, der har du meg (og mamma), de kan brukes til fiskestang om man er riktig så kreativ, og man ville jo blitt en fantastisk langrennsløper, de andre ville jo blitt slått med en halvmeter på målstreken! Ja faktisk har jeg også funnet ut at de er et utmerket våpen mot snorking! En dag diskuterte jeg disse stortærne med en kollega og vi fant ut vi skulle google de. Jeg la inn ”lange tær” og vips, hvem spratt opp på skjermen? Jo, Magnus Moan. Magnus Moan og jeg, vi har lange tær vi! Så der kan man altså se, det er slett ikke ille med to lange tær og jenta hun vil nok innse det bare hun blir stor nok til å sette pris på dem.

fredag 25. juni 2010

Til besvær

To uker har gått, to uker med en mann liggende henslengt på sofaen grunnet mandelfjerning. Det vil da si at huset har forfalt for jeg klarer bare ikke å gjøre det jeg skal så lenge det er et forstyrrende element i huset på dagtid. Vanligvis er det rutine i dagene mine, men de siste to ukene har alle rutiner gått i kloakken. Dagen starter vanligvis så fint etter at den eldste sønn er levert i barnehagen med mating av lite barn, mor lager seg tekopp og frokost ( eller lunsj om man vil ), som så nytes foran tvn med Gilmore Girls. Når det så er slutt så pusles det litt med husarbeid før det kl halv to er klart for Syvende himmel og Home and away. Rekker såvidt å forberede middag før de to mennene i huset kommer hjem. Men nå, nei nå i disse to ukene, da har alle rutiner blitt borte og forkludret av denne lange fyren som ligger på sofaen og ser på Discovery og fotball VM og gudene vet hva. Huset lukter som et råttent lik da mandelfjerning ikke akkurat lukter blomster etter noen dager! Sofaen min er okkupert av et fremmedlegeme jeg ikke kan få fjernet! Det er kritisk, det er stressende og ingenting går på skinner. Det som verre er er at han nå ikke får jobbe neste uke heller, det vil da si at sofaen muligens blir okkupert enda ei uke, og det aller verste med det..... det er ferie i tre uker deretter! Huset kommer til å se ut som et bombet h...hus før den tid. Og jeg, ja jeg er oppfarende og stresset og trenger sårt noen dager for meg selv, helt for meg selv. Men er det noe jeg har lært etter at to barn kom i hus, så er det at tid for seg selv det er en luksus. Det er rett og slett noe mødre ikke kan forvente å få før barna har forlatt redet. Og skulle da barna bli som meg, som nektet å flytte fra mammas lune rede før fylte 25, så vil jeg da bli nesten 55 år før jeg kan unne meg litt ifølge meg selv, velfortjent fri! Jeg sier bare, unnskyld mamma, håper du kan tilgi meg.

onsdag 23. juni 2010


Akvarellmaling fra et kurs jeg tok en gang, kunsteren var en gammel skrue som hadde med seg sprit på colaflaske:D

Et forsøk på selvportrett, litt lang i maska ja!


En forhenværende flørt









Her kommer noen elendige forsøk på diverse mennesker jeg har hatt og har i mitt liv















Ikke hun her da, hun var kun en statue:-D


















Prøvde meg på fargestifter for første gang siden førskolen, resultatet ble litt shabby kan man si

















































En tidligere flørt


















































































































































Også statue fra Louvre