Ufrivillig ekstraferie

Ja ja, så satt vi her da. Så fornøyd med en ekstra ferieuke før jobbinga starter igjen mandag. Herlig bryllup lørdag og fin før bryllupsfest fredag. Problemet startet jo for en stund siden, men nå er den snart helt død. Det ble ei dyr ferieuke for å si det sånn. Bilen, "mæsja mi" som Brage sier, vil ikke starte. Mamma og jeg holdt på å måtte overnatte hos Stig Harald i går natt da vi kjørte ungene hjem og jeg trasser og skal absolutt ikke kjøre pappas bil, men min egen. Heldigvis startet den tilslutt og vi kom oss da hjem i nattens mulm og mørke. 10 000 kr må vi ut med og barseltreffet fredag det må jeg avlyse:(

Sommerferie 2010

To herlige små barn. Mine barn, heldige meg:) Brage er den flinkeste storebroren i historien tror jeg. Så omtenksom og god.

Og så skjedde det igjen..... denne merkelige snuinga av allerede redigerte bilder!

Her er en liten krokodill, han løper rundt og skremmer alle og truer med å spise oss opp.

Lånte hørselvernet til bestefar

Brage var så heldig å få seg Panatinaikos drakt av "tante" Ida og "onkel" Yiannis, den vil han såvidt ta av seg, det har hendt seg han må sove i den:D

Jeep-kjøring i Charlottenberg. Vi tok med oss Brage og dro i dyreparken og lekebutikken. Stor stas å få litt alenetid med mamma og pappa.

Vernebriller mot lillesøsters sikkel:D

Vår lille badenymfe

Himmelen var så sinnsykt vakker en kveld etter vi kom tilbake fra østlandet. Nydelige Foldsjøen:D

Om det var faren eller sønnen som syns det var mest stas med "fulingen" er ikke godt å si.

Mormor og bestefar har kule kanoner på hytta

"fishing" i sverige med bestefar

Peik ser en smule skeptisk ut til den lille terroristen ved siden av

Trøtt

og trøttere

Faren håper på å få en "trollunge" på sikt

Pappa bygde en liten dam til Brage

Fetter Julian var grei og laget gevær!

Pappa og Brage laget fotballmål:D

Dinnertime


Ferien vår i år ble tilbragt på hytta til mine foreldre i Sverige. Tre uker med mye pendling til Lillestrøm for å møte folk og fe. Koselig var det da begge søstrene mine, hver sine uker, kom med alle sine små for å hilse på. Det aller morsomste var nok da Brage en morgen kom tuslende inn til oss, ser på meg vill i blikket og sier: "mamma, sjå, pappa har tatt plassen min!" En liten pause og så: " Ska æ skyt`n?" Ha ha ha, ustyrtelig morsomt! Vi koste oss, men det blir neppe tre uker på samme sted neste år.......... Sabeltann here we come:-D

Morsarv

Første barn, en gutt, kom ut av mors liv, ble studert….. nei, ingenting å se der. Puh. Så kom nummer to, ei lita frøken, studere, studere….. hmmmm, kanskje? Ettersom månedene gikk og jenta ble tre, så fire, så fem måneder ble det mer og mer synlig. Hun hadde arvet sin mors gigantiske stortær! Å nei! Det er jo så utgjort at det måtte bli jenta som skulle bære denne snodige arven videre. I mine ungdomsår var disse stortærne til stor fortvilelse for min sarte ungdomssjel. Ingen sandaler passet, tærne stakk jo utenfor! Alle, absolutt alle sokkene får jo hull på stortærne straks de er tatt på. Det nytter jo ikke akkurat å forsøke å gjemme de, de stikker seg frem overalt. Jeg husker jeg tenkte: små pupper, stor rumpe, lang nese, brede skuldre. Ja takk, gi meg heller alt dette enn de forferdelig lange stortærne!

Jeg arvet de etter min mor som var like fortvilt som meg over disse vederstyggelighetene da hun var ung. Hun gikk faktisk til det drastiske punktet hvor hun oppsøkte legen for å få de kuttet av! Legen kunne da opplyse henne om at: ”kjære frøken Olsen, ønsker De å lære Dem å gå på nytt?” ”Eh, nei”, svarte min mor usikkert. ”Nei så får de bare leve med de tærne De har fått utlevert frøken Olsen!”, svarte legen strengt. Det var jo bare å tusle ut av legekontoret med uforrettet sak for min mor som den gang var unge frøken Olsen som var så fortvilet over sine enormt lange stortær.
Men nå har det seg en gang sånn at ettersom man blir eldre, og klokere har jeg hørt, lærer man seg å sette pris på, ja kanskje til og med elske disse tærne som stikker så langt frem på foten. Man ser jo at de har sine fordeler, så absolutt. Støtt står man i alle fall når man har slike tær, stødig som fjell, der har du meg (og mamma), de kan brukes til fiskestang om man er riktig så kreativ, og man ville jo blitt en fantastisk langrennsløper, de andre ville jo blitt slått med en halvmeter på målstreken! Ja faktisk har jeg også funnet ut at de er et utmerket våpen mot snorking! En dag diskuterte jeg disse stortærne med en kollega og vi fant ut vi skulle google de. Jeg la inn ”lange tær” og vips, hvem spratt opp på skjermen? Jo, Magnus Moan. Magnus Moan og jeg, vi har lange tær vi! Så der kan man altså se, det er slett ikke ille med to lange tær og jenta hun vil nok innse det bare hun blir stor nok til å sette pris på dem.